Jeg var 21 år gammel og i full jobb som prosessoperatør i dynamittavdelingen ved Dyno Industrier. Etter en kraftig forkjølelse hadde jeg en hoven lymfe på halsen som ikke gikk bort. Legene mente den ville gå bort av seg selv etterhvert og jeg slo meg til ro med det. 6mnd gikk og den var der fortsatt. Begynte besvime på jobb og var uvel. Etter nærmere undersøkelser var jeg nå på vei til Radiumhospitalet. Jeg hadde lymfekreft Non hodskins høygradig. Svults på 15cm i diameter mellom lungene. 6mnd med cellegift, shop kur. Deretter stråling mot brystkassen.
Jeg ble frisk av kreften, men 3mnd etter endt behandling utviklet jeg hjertesvikt......
Når dette skrives har jeg levd med hjertesvikt i 16år. Har i denne tiden vært i god form, hatt noen runder, men ikke alvorlig. Men for halvannet år siden ble hjertesvikten forværret. Jeg ble lagt inn på Rikshospitalet til vurdering av mulig hjertetransplantasjon. De fant da ut at at de ville prøve å operere inn en biventrikulær pacemaker, for å se om den kunne avlaste hjertet mitt og gi meg tid.
En biventrikulær pacemaker har 3 ledninger inn i hjertet. Ene fungerer som hjertestarter. De andre pacer hjertet i hvert sitt kammer og gir hjertet støt hele tiden så det skal slå rytmisk og avlaste hjertet. Jeg har innimellom ekstraslag og venstre grenblokk (gjør så hjertet slår usymetrisk) dette overvåker pacemakeren hele tiden.
Rytmeforstyrrelsene jeg har er i seg selv ikke farlige, men ved at hjertet er så svekket kan det stoppe eller ha vanskelig for å komme inn i rytme igjen, derfor hjertestarter.
Jeg kan utføre de meste ting i hverdagen hvis jeg selv kan bestemme tempoet. Men trapper, bakker og løpe, det kan jeg ikke utføre uten at jeg blir veldig tungpustet og fort sliten.
Det at jeg skulle ha pacekaker var det vanskelig å godta at jeg var så syk. Jeg vil så gjerne løpe, gå på ski osv, men det stopper bare helt opp, jeg prøver gang på gang men blir like skuffet over hvor dårlig formen er.
Nå føler jeg det som en trygghet at jeg har pacemakeren, og formen er blitt litt bedre nå som den avlaster hjertet såpass mye.
Legene mener jeg kan ha den i 4-5år før jeg antakelig må ha nytt hjerte.. Men jeg velger å tro at den kan hjelpe meg myyyye lenger :)
Har hester som hobby og har to selv, ene har datteren min på lån og den andre er en travhest på snart 2år. Det er godt å være sammen med dyrene, de får deg på andre tanker. Selv om dagene der kan være tunge å klare med stell osv så er jeg fast bestemt på at det skal jeg klare, man skal jo leve oppi alt sammen, det er det vikstigste, ikke la sykdommen ta over livskvaliteten med å kunne gjøre ting man er glad i og som gir mening.
Så sånn går no dagan :)
